Sammensatt tekst

En sammensatt tekst er en tekst hvor man setter sammen forskjellige elementer, sånn som musikk, skrift, film, bevegelse og bilde. Poenget med denne kombinasjonen er at man skal få fram budskapet bedre.  Det kan for eksempel være alt fra film, sangtekster og nettsider til tegneserier, reklame og bildebøker.

En tekst som bare består av skrift og bokstaver kan noen ganger være lett å forstå, men noen ganger trenger man flere hjelpemidler for at budskapet lettere skal komme fram. Disse hjelpemidlene kan gjøre det lettere for leseren å forstå hvilket budskap forfatteren vil få fram. Med bare tekst er det ikke like lett å skape et bilde, eller en stemning ut ifra teksten. En sammensatt tekst vil alltid i den sammenhengen være lettere å forstå, og da lettere å like.

Dette med at interessen for sammensatte tekster er større en for vanlige tekster forteller oss at underholdningsverdien i en sammensatt tekst er større. Flere sanser blir brukt, og man kan nyte en tekst mer når man slipper å fokusere fullt på hva den handler om, men istedenfor bli servert budskapet med forskjellige hjelpemidler

http://www.youtube.com/watch?v=s8MDNFaGfT4

Denne videoen er blanding av bilde i bevegelse, tekst og musikk, altså en sammensatt tekst. Alle disse faktorene styrker det faktum at det faktisk er peanut butter jelly time.

                                                                        Kilde (http://images.cryhavok.org/v/motivators/Motivator+-+Blasphemy.jpg.html)

Dette bildet ville gitt mening hadde det ikke vært for at bildet forklarer teksten.

                                                                               Kilde: (http://www.theverteblog.com/2010/06/14/dis-post-iz-gud-yes/)

I likhet med bildet over består denne sammensatte teksten av bilde og tekst. Helheten ville ikke gitt mening hvis en av de faktoren ikke var der. 

Typisk norsk å være god!

I disse VM dager, hvor Marit Bjørgen forvandler alt hun tar på til gull og vi tar medalje i nesten hver eneste øvelse, faller jo tanken på Gro Harlem Brundtland sitt kjente sitat fra Nyttårstalen. "Det er typisk norsk å være god". For man tryt si at denne tanken slår de fleste nordmenn når det eneste avisene skriver om er vår trygge vei mot beste nasjon i VM på hjemmebane. Noe vi faktisk har blitt hver gang siden 1999. Det går oss nordmenn fort til hodet om vi er gode til noe, det vi ikke er så flinke til tenker vi ikke på.

                                                              (Bilde)

Men det skulle vel bare mangle at vi ikke gjør de bra i VM i nordiske grener. Det er ikke akkurat alle land som har samme mulighet som vi har her i Norge til å bli gode på ski. Det ligger i kulturen vår at man skal gå å ski her i Norge, og drar man over grensa til Sverige, så er det ikke like vanlig der. Skisporten er en utrolig liten sport når det kommer til det store verdensbilde, det er bare her i Norge vi tar av siden vi gjør det best. Men jeg leste faktisk noe veldig interessant for en liten stund siden i aftenposten. To britiske hadde forsket på sport resultater og prøvde å finne den beste sportsnasjonen. Da la de sammen alle internasjonale resultater i alle sporter, alt fra cricket til synkronsvømming. På denne listen lå Norge på en topp 10 plassering, men den endelige listen ble ikke fullført før man regnet med antall mennesker. Det visste seg at Norge var det klart beste landet i sport, selv om man hadde lagt mest vekt på for eksempel akkurat cricket. Så da passer jo Gro Harlem Brundtland sitt sitat, for det virker jo som det er typisk norsk å være god.

Men selv jeg, en relativ stor sports fanatiker, innser at sport ikke er alt. Så hvordan gjør Norge det ellers ute i verden? Vi har klart å kjempe oss opp fra å være en liten bonde kultur til å bli er rikt olje land. Vi gir mye til dagens verden, blant annet da i form av råvarer. Vi er fortsatt et lite land når det kommer til folketall, men vi få som bor her har det bra. For det er et faktum at det er godt å leve i Norge. FN human develop index forteller at Norge har blant det beste av skolesystem og helsesystem. Dette er mye grunnet av at vi deler godene våre, Norge er gode på akkurat dette. Det er ikke i alle land man ville ha godtatt en slik høy skatt som vi har her i Norge, men til gjengjeld har vi nesten alle det ganske bra. Vi i Norge som lever i et fantastisk land, er gode på det vi skal være gode på, lar det fort gå til hodet på oss hvor bra det er her. Da er det ganske lett å si seg enig med Brundtland, for det er jo typisk norsk å være god.

Ludvig Holtberg

Ludvig Holtberg er en av de mest kjente forfatterne fra klassisismen på 1700-tallet. Selv om Holtberg ble født i Norge, bodde han store deler av sitt liv i Danmark, København. I tillegg til å være forfatter var han også en filosof og historiker, men det er hans forfatter karriere som har gjort han kjent. Man kan dele forfatterskapet til Holtberg inn i tre perioder; den historiske, den poetiske/komiske og den filosofiske, men i senere tid er de mest kjente verkene de han lagde under den poetiske og komiske perioden.

Ludvig Holtberg reiste mye rundt i verden og dette inspirerte han til flere av hans verker. Blant annet ble han fascinert av de latinske komediene og franske komediene han så da han var en tur i Paris og det er jo nettopp den sjangeren Holtberg har skrevet mye om.  I alt har Ludvig Holtberg skrevet 26 komedier, og etter at Danmarks første offentlige teater ble bygget i 1722 fikk han jobben som husdikter. Dette gjorde at Holtberg skrev mange komedier som ble satt opp på teateret.

Holtberg ble ikke bare kjent i Danmark og Norge, hans verker har blitt oversatt til mange forskjellige språk og han har blitt kjent i mange land i Europa. Som sagt tidligere har Holtberg skrevet mange komedier, men det som fascinerer mest er tempoet og effektiviteten hans. Etter hvert begynte teateret å få økonomiske problemer og etter bybrannen i København i 1728 bestemte Holtberg seg for å ende sin poetiske og komiske periode med et samleverk, dette verket kom ut i 1731. I sin neste periode begynte Holtberg å skrive mer om historie og filosofi, men han la fortsatt vekt på satiren.  I 1754 kom han ut med sitt siste verk, som var et 5 bind med Epistler.

Selv om Ludvig Holtberg blir sett på mer som en opplysningsmann enn klassisist kan man se at han passer godt inn i klassisismen. For det var vanlig på den tiden å finne sine forbilder i den greske og romerske antikken, dette kan man se har preget Holtberg etter hans mange komedier. Under klassisismen skulle man også holde seg til nedarvede sjangrer og konvensjoner, noe Ludvig Holtberg passet veldig på å følge. Han klarte også å introdusere mange nye sjangre for folket i Norge og danmark som man ikke hadde sett før. Litt mer vanlig for opplysningstiden var at forfatterne ble mer kritiske og litteraturen ble mer drøftende. Et godt eksempel på at Ludvig Holtberg kritiserte er hans verk fra 1719, Peder Paars, en satire om datidens manerer. Diktet ble veldig populært og er en av de dansk-norske klassikerne.

Et annet tegn på at Holtberg hadde forbilder fra den greske antikken er hans sitat, “Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!” som mange mener han ble inspirert fra Aristoteles.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

http://www.snl.no/Ludvig_Holberg

Kulturmøte

For oss som bor her i det flerkulturelle Oslo er kulturmøter et helt vanlig utrykk.  Med mennesker fra alle verdens hjørner møtes forskjellige kulturer hver dag, men det er ikke like lett for alle. Noen krever at man følger sin egen kultur og at man ikke skal ta del i den norske kulturen. I forbindelse med denne oppgaven har jeg sett filmen “Jalla Jalla” som handler om en svensk-pakistansk mann som ikke vil skuffe sin egen far og deres kultur, men som fortsatt ville leve sitt eget liv.

Verdiene om ikke å skuffe sin egen familie dukker også opp i teksten “Norsk alkoholkultur hindrer integrering”, flere kulturer har strenge regler i forhold til hva vi har her i Norge. Derfor duker det opp problemer for mange unge mennesker som prøver å integrere seg i den norske kulturen. For å bli godtatt må man ta del i den norske kulturen, men samtidig så skuffer man sin egen familie ved å trosse deres kultur.

                                                                       Foto: [Klikk her]

Det som skaper problemer med kulturmøte mellom skandinavisk kultur og muslimsk kultur er synet og reglene på forskjellige verdier. Her i Norge vil jeg påstå at man har mer frihet, selv om Norge er et kristent land er det få som følger religionen helt. Min følelse etter å ha sett filmen og lest teksten er at spesielt den muslimske kulturen har en strengere måte å se ting på. Alkohol er forbudt, noe som står i stor kontrast til den norske kulturen. Man har også et annet syn på ekteskap, ifølge faren i “Jalla Jalla” var ikke kjærlighet så viktig, det som var viktig var rett og slett bare å gifte seg. Jeg får en følelse av at den muslimske kulturen har en strengere ramme på hvordan man skal leve livet. Mens man i den norske kulturen lever et friere liv hvor man tar sine egne beslutninger på hvordan man vil leve livet sitt.

Det man ser i den svenske filmen “Jalla Jalla” er at eldre generasjoner ikke forstår hvorfor de yngre vil ta del i landets kultur. De forstår ikke hvorfor man ikke vil følge sin egen kultur og deres levemåte. Yngre har ofte et større behov for å integrere seg, det har jeg blant annet sett ved å vokse opp på Ammerud. Jeg tør å påstå at barn som oftest er bedre integrert enn sine foreldre, og at foreldre ofte hindrer bedre integrering ved ikke å ta del av den norske kulturen. Selv om det er vanskelig å blande en norsk kultur med for eksempel muslimsk kultur, fordi forskjellene er store, må man i alle fall prøve å ta en liten del av ens lands kultur.

Dette var bare et eksempel på de mange kulturmøtene som finnes her i verden. Siden så mange flytter mellom landegrensene vil det alltid være nye kulturer som møtes. Noen vil gå fint inn i hverandre, mens andre kulturer med store forskjeller har større problemer med dette.  Det som er viktig i et land slik som for eksempel Norge er å få integrert folk med andre kulturer. Jeg sier ikke at man skal glemme sin opprinnelige kultur, men at man tar del i en felles kultur.

Kilder

Jalla Jalla (svensk, 2000)

Yngve Vogt: ”Norsk alkoholkultur hindrer integrering” (intervju), Tema sidene 312-315

Åpningsinnlegg!

Hei alle sammen!

Denne bloggen er laget i forbindelse med norskfaget på skolen. Her vil jeg skrive om temaer jeg blir fortalt å skrive om.